Historien om kriterier for prioritering i helsetjenesten


Vårt helsevesen baserer seg på likeverdig tilgang til helsetjenester. Derfor jobber man for å lage kriterier som skal bidra til en rettferdig fordeling av helsetjenester. Dette er de viktigste prinsippene for prioritering.

Prioritering har alltid være viktig i det norske helsevesenet, og vi har en lang tradisjon som gjenspeiles i blant annet:

  • NOU 1987: 23 Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste. Ofte kalt «Lønning I-utvalget».
  • NOU 1997: 18. Prioritering på ny— Gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. Ofte kalt Lønning II-utvalget. Nettversjon.
  • NOU 1997: 7 Piller, prioritering og politikk. Hva slags refusjonsordninger trenger pasienter og samfunn? (heretter omtalt som Grund-utvalget)
  • NOU 2014: 12. Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten. Ofte kalt Norheim-utvalget. Nettversjon.
  • På ramme alvor. Alvorlighet og prioritering, 2015 Omtales ofte som Magnussen-gruppen.
  • St.meld. nr. 50 (1993–94) Samarbeid og styring – Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste
  • St.meld. nr. 26 (1999–2000) Om verdiar for den norske helsetenesta

Prioriteringsmeldingen for spesialisthelsetjenesten

I 2016 vedtok Stortinget «Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering» (1).

Formålet med meldingen er todelt:

  • bidra til rettferdig tilgang til helsetjenester
  • bidra til bred aksept (legitimitet) til vanskelige beslutninger helsepersonell tar hver dag.

Meldingen har tre sentrale perspektiv:

  • verdigrunnlaget i helsetjenesten
  • prinsipper for prioritering
  • virkemidler for prioritering.

I meldingen foreslår regjeringen tre prioriteringskriterier: nytte, ressurs og alvorlighet.

  • Nyttekriteriet inkluderer å gi mestring, redusere symptomer, bedre funksjon og gi bedre helse.
  • Ressurskriteriet innebærer at et tiltak får mer prioritet jo mindre ressurser det trenger. Rimelige tiltak trenger lavere nytte og alvorlighet enn mer ressurskrevende tiltak.
  • Alvorlighetskriteriet handler om risiko for død eller funksjonstap, men også grad av funskjonstap, symptomer og tap av mestring. Både nåsituasjon og mulig framtidig tap av helse skal vektlegges.

Prioritering i kommunene

Prioriteringsmeldingen ble fulgt opp med en utredning om hvordan man skulle gjøre proriteringer i kommunale helsetjenester. Norges offentlige utredninger (NOU) er statlige rapporter fra utvalg eller arbeidsgrupper på oppdrag fra regjeringen. De vedtas ikke av Stortinget, men bidrar til forståelsen av en problematikken som omtales.

I 2018 kom utredningen «Det viktigste først— Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester» (2). Utredningen var skrevet av Blankholm-utvalget på oppdrag fra Regjeringen.

De peker på at behovet for prioritering er like stort i kommuner som i spesialisthelsetjenesten.

Det er særlig to særtrakk ved kommuner som utvalget trekker fram:

  1. Kommunens brede samfunnsopdrag. Kommunene må ta hensyn til andre sektorer, og vurdere ressursbruk på tvers.
  2. Kommunen har også et ansvar for at befolkningen skal kunne leve med sin helsetilstand. Kommunene må forholde seg til alle problemer og diagnoser innbygger har, og skal hjelpe innbyggere til å mestre hverdagen.

Utredningen anbefaler at også kommunene bruker kriteriene i prioriteringsmeldingen, men at også mestring vektlegges når prioriteringen skal gjøres.

Felles prioriteringskriterier

Regjeringen fulgte opp Blankholm-utvalgets utredning fra 2018 med en stortingsmelding i 2021 (3).

Kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet beholdes, men legger til mestring på både nytte- og alvorlighetskriteriet.

Du kan lese mer om hvilke prioriteringskriterier som gjelder i artikkelen om prioriteringskriterier.

Nyttige dokumenter

  1. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 (2015-2016). Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering. Nettversjon.
  2. Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2018:16. Det viktigste først— Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Nettversjon.
  3. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 38 (2020–2021). Nytte, ressurs og alvorlighet — Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Nettversjon.

Legg inn en kommentar