Vi trenger et ensomhetsskaderåd!

I dag, på verdensdagen for psykisk helse, så foreslår jeg at vi etablerer statens ensomhetsskaderåd!

Ensomhet er noe som angår oss alle. Og det er noe som vi alle kan jobbe for å bekjempe. Vi kan alle være mer oppmerksomme på menneskene rundt oss, vise omsorg og empati, og inkludere andre i våre fellesskap!

Hverdagsglede

Selv små handlinger kan gjøre en stor forskjell, som å invitere noen på en kopp kaffe, ta seg tid til å lytte og delta i frivillig arbeid. Rådet for psykiske helse gir deg fem enkle grep for en bedre psykisk helse:

  1. Vær oppmerksom
  2. Vær aktiv
  3. Fortsett å lære
  4. Knytt bånd
  5. Gi

Rådene er superfine, og trenger ikke være vanskelige. Et lite smil tar ikke tid, og en liten prat kan utgjøre en stor forskjell!

Statens ensomhetsskaderåd

For over 50 år siden ble statens tobakkskaderåd opprettet. Tobakk var på den tiden en av de største helseutfordringene i samfunnet.

I dag er verdensdagen for psykisk helse! Psykisk helse har uendelig mange aspekter i seg, men det å være i et fellesskap er noe som mange savner.

Ensomhet kan ha alvorlige konsekvenser for helsen og trivselen til de som lider av det. Den amerikanske folkehelseorganisasjonen CDC viser at ensomhet øker risikoen for hjertesykdom og slag, demens, type 2 diabetes, depresjon og angst, avhengighet, selvmordsrisiko og selvskading.

Statens ensomhetsskaderåd kan opprettes.i dag.

Rådet kan ha som mål å bekjempe ensomhet og fremme sosialt samhold. Rådet skal jobbe for å skape et mer inkluderende samfunn.

Rådet skal gi en kollektiv bevissthet om at ensomhet har alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser. Og skape en felles innsats for å jobbe med at innbyggere, bygninger og nabolag har innebygd inkludering. Ingen burde trenge å være ufrivillig ensom.

Sammen kan vi skape et mer inkluderende og sosialt samfunn med en nullvisjon for ufrivillig ensomhet.

Psykisk helse, kunnskap og digitalisering framheves i folkehelsemeldinga

– En effektiv helsepolitikk vil både bære bra for den enkelte, men også bidra til økt bærekraft for vår felles helsetjeneste, sa statsråden da hun la fram meldingen i Røde Kors-huset.

Hun legger vekt på å

  • fremme gode levevanar, som røykeslutt, skulemat og fysisk aktivitet,
  • styrke psykisk helse og livskvalitet, som gjer at fleire meistrar kvardagen
  • verne mot helsetrugslar, som smittevern, vaksinar og luftforureining
  • legge meir vekt på førebyggande arbeid i helse- og omsorgstenesten: fastlegane, helsestasjons- og skulehelsetenesten, frisklivstilbod og lettare tilgang til hjelp for psykisk helse og rus.

Psykisk helse

Helsedirektoratets sektorrapport for 2021 viser at over 60 prosent av kommunene rapporterer om psykisk helse som den viktigaste folkehelseutfordringa si.

– Vi må få mer kunnskap om årsaker til at folk har dårlig psykisk helse, men også mer kunnskap om hva som virker. Kanskje kan vi få en fem om dagen for psykisk helse, sa statsråd Kjerkhol under presentasjonen.

Mere data om folkehelsa

Helse- og omsorgsdepartementet sier de vil prioritere å vidareutvikle de nasjonale helseregisterene og gjøre statistikk mer tilgjengeleg for befolkningen.

Dette vil også gi grunnlag for styringsinformasjon for styresmakter og vere utgangspunkt for innovasjon og næringsutvikling. De tar med seg erfaringer fra pandemien. Kommunene skal få lage egne dashboard til intern styring og som informasjon til lokalbefolkninga.

Se presentasjonen

Regjeringen strømmet og du kan se videoen der Helse- og omsorgsministeren presenterer folkehelsemeldinga.

Nå blir helsestasjonene også digitale

Neste generasjons helsestasjon har flere digitale helsetjenester. Det gir økt tilgjengelighet og mange muligheter.

– Man er jo utrolig trøtt og surrete de første to årene. Og for meg kanskje enda, lenger. Da er det veldig bra å ha noe digitalt, forteller småbarnsfar og tjenestedesigner Asgeir Dybvig på EHIN.

Trygg dialog med innbygger

Helsesykeplerer Ann Siri Rømo har brukt DigiHelsestasjon i Stjørdal i 1,5 år.

– Det beste med DigiHelsestasjon er at det er tidsbesparende og det gir mulighet for trygg dialog, forteller Rømo.

DigiHelsestasjon gjør det mulig å ha digital dialog på en trygg og enkel måte med innbygger. Eksempler på bruksområder er

  • Vaksineinformasjon
  • Innbygger kan send bilder av for eksempel utslett
  • Jordmor kan sende prøvesvar til den gravide
  • Helsestasjon kan sende for eksempel vekstkurver til innbygger

Enklere timebestillinger og endringer

En av fordelene for både foreldre og helsepersonell er at det er enkelt å bestille og endre timer.

– Vi er veldig fornøyd, og vil bare ha mer. Vi vil ha flere muligheter, sier helsesykepleier Rømo.

Les mer

Fornøyde innbyggere og helsepersonell ser gevinster med digital hjemmeoppfølgning

Hjemme sitter stadig flere pasienter å registrerer symptomer og målinger, og deler med helsepersonell. Digital hjemmeoppfølgning er kommet for å bli.

Bodø kommune ser gevinster av å følge opp pasientene digitalt. I en fullsatt sal delte erfaringene fra den daglige driften med digital hjemmeoppfølgning. Vibeke Tellmann jobber som prosjektleder og rådgiver i Bodø kommunes forvaltning og utviklingsteam for eHelse (ForUT).

– Hele tida har vi vært opptatt av at dette ikke er en tjeneste for nye grupper. Dette er i stedet for, eller et supplement til de ordinære tjenestene, sa Tellmann til deltakerne.

Litt tidligere på dagen hadde helseminister Ingvild Kjerkhol åpnet konferansen med å oppfordre de vel 1400 deltakerne til å se til Bodø.

Helsehjelpa hjelper til

Bodø kommune har etablert Helsehjelpa der helsepersonell tar i mot symptomer og målinger fra innbyggerne. De tilbyr også telefon- og videosamtaler og sender meldinger med innbyggerne.

– Vår behandling baserer seg på en egenbehandlingsplan, der vi lager en plan sammen med innbygger for hva han skal gjøre når han er i grønn, gul og rød sone.

Helsehjelpa følger i dag opp 100 pasienter, de fleste innbyggerne har minst en av disse problemstillingene:

  • KOLS
  • Kreft
  • Diabetes
  • Hjertesvikt
  • Psykisk helse

EHIN 2022 hadde naturligvis en egen sesjon om digital hjemmeoppfølgning. Digital hjemmeoppfølgning er teknologi som gjør det mulig for pasienten å følge helsen tettere i eget hjem. Gjennom spørreskjemaer og måleapparater som kobles til, så kan pasienten dele informasjon om symptomer og målinger med helsepersonell.

Trenger trygge overganger

Merete Johansen fra Nordlandssykehuset delte også sine erfaringer fra Nordlandssykehuset sin side.

– Utfordringen som alle her snakker om, er overganger. Og da må vi være trygge på oppfølgningen når pasienten skal passes på hjemme, sier Johansen.

For Bodø kommune brukes digital hjemmeoppfølgning med fastleger, hjemmebaserte tjenester og sykehuset.

Tror på flere gevinster

Teknologien utvikles stadig, og det gjør også bruken av teknologien. Leverandøren Tellu var helt sikker på det vil komme flere gevinster etter hvert som løsningene videreutvikles.

– Hvis vi gjør dette på riktig måte, så er vi helt sikre på at det vil komme flere både kvantitative og kvalitative gevinster, fortalte Karin Snygna. Snygna er produktansvarlig for Digital hjemmeoppfølging hos leverandøren Tellu.

Bygger digital tjenestetrapp

Velfungerende helsefellsskap er viktige for å lykkes med digital hjemmeoppfølgning. Og ikke minst at man gir riktig tjeneste til pasientene.

Prosjektleder i Agder-regionen Christine Widding Kaspersen presenterte også en omsorgstrapp med digitale helsetjenester.

Digital omsorgstrapp som viser at digitale tjenester kan trappes gradvis opp med pasientens behov.

Les mer

Helseministeren ønsker sterkere kommunalt fokus på e-helse

Nå er det slutt på de store statlige prosjektene, det skal skje mer i kommunene. Helseministeren skryter av Bodø-miljøet og sier det er bare er å slå seg løs slik som Bodø gjør.

Helseministeren åpnet tirsdag 8. november 2022 helsekonferansen EHIN. EHIN har over 1400 deltakere, både fra Norge og utlandet.

– Vi skal styrke kommunenes evne til å etablere gode journalløsninger, stimulere til bruk av velferdsteknologi, og bidra til samhandling mellom kommuner og helseforetak.

Skryter av Bodø-miljøet

Statsråden startet innlegget sitt med å fortelle om Linken eHelselab i Bodø. Statsråden var på besøk der i september. Her tester Bodø kommune, sykehus og industri nye medtek-løsninger sammen.

– Bodø kommune, Nordlandssykehuset og de andre aktørene viser vei. Det er fantastisk å se initiativene, engasjementet og skaperånden.

– Bodø er en nasjonal hub for e-helse

Bodø kommune og Nordlandssykehuset samarbeider godt om innovasjon. Og kommunen ønsker gå foran for gode løsninger for innbyggerene.

– Dere trenger dere ikke å få godkjent-stempel fra meg for å bli nasjonal hub for e-helse. Jeg sier som jeg sa da – det er dere allerede!

Helseministeren pekte på samhandling, og hadde kanskje også med en trøndersk referanse til byens fotballag

– Fordi dere har tatt på den gule ledertrøya og gjort egne grep for å sikre bedre flyt og samhandling i egen helsetjeneste. Det viser vei for andre kommuner – og for andre sektorer, sa Kjerkhol.

Sykehusene flytter hjem til folk, er kommunene klare?

Både kommuner og sykehus leverer stadig flere og mer sammensatte tjenester hjemme hos folk. Men det betyr også stort ansvar for kommunene.

På helseteknologikonferansen EHIN var dette tema på en av åpningssesjonene.

Hjemmesykehus kan for eksempel være

  • Innlagte pasienter i hjemmet. Pasienten mottar behandling fra sykehuset, og med hjelp av teknologi følger man med på målinger
  • Undersøkelser som foregår i hjemmet med bruk av telefon og video
  • Nettbasert behandling hvor man skriver meldinger med hverandre

Kommunene opplever det som positivt å bli involvert i opplæring og forberedelser, slik at de kan bistå pasienten ved behov. Det samarbeides godt mellom helsepersonell i kommunere og på sykehuset. Kommunene får derimot ikke satt av ressurser til tiden de bruker, fortalte Liv Heidi Brattås Remo i Helsedirektoratet.

Kunnskapen om hjemmesykehus tilsier at det kan øke overlevelsesevnen og at det er like trygt. Men det er også krevende for pårørende, som må være på vakt hele døgnet. Det kan du lese mer om i Folkehelseinstituttets omtale av oppsummert forskning om hjemmesykehus.

Fornøyde pasienter

Kunnskapsoppsummeringen ser også på pasientenes opplevelse av å få sykehuset hjem. Det virker som om pasientene stortsett er litt mer tilfredse med hjemmesykehus.

Cochrane-oversikten presiserer at det er få studier, og usikre konklusjoner. De peker også på det store bidraget fra pårørende.

Krevende samarbeid

Både Bodø og Stavanger har vært med som pilotkommuner for å prøve ut digitale hjemmeoppfølgning.

– Tradisjonelt sett har ansvarsoverføringen vært som en stafett. Kommunene leverer fra seg ansvaret til sykehusene, og tar tilbake ansvaret nå pasienten kommer hjem. Men med sykehus hjemme blir det raskere vekslinger, og kanskje litt mer uklare ansvarsforhold, sier Kristine Skjøthaug, avdelingssjef i Stavanger kommune.

– Jeg tror vi er enig om hva vi vil, vi er enige i at innbyggerne skal få gode tjenester, og så må vi bare gjøre det sammen, sa Skjøthaug.

Store teknologiendringer

– Her er det mange flinke leverandører, og mye går raskere enn vi er vant til. Det tette samarbeidet gjør mulig å få på plass nye løsninger på en rask og kostnadseffektiv måte, sa Ole Johan Kvan, leder IKT koordinering, Helse Sør-Øst.

– Samhandling og infrastruktur for datadeling er kjempeviktig. Det er et komplekst landskap, og mange ting som skal henge sammen. Ikke minst må mange aktører dra i samme retning, sier Jan Arild Lyngstad, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Her kan du se mer om KS sine ambisjoner på e-helse

Gadd ikke rullatorløp, mer moro å game

– Tidligere var det jo bare rullatorløp man kunne være med på, men det er jo mye mer morsomt å game. Jeg var ikke helt klar for rullator enda, sier Marie Thune.

Hun er en av seniorene som har brukt uka til å game. Og torsdag 29. september møttes de til Rocket League-finale i Oslo rådhus.

I en alder av 71 år, har Marie Thune startet å spille Rocket League.

Nå gleder hun seg til å komme hjem for å ringe barnebarna.

– Barnebarna kommer aldri til å tro meg, når jeg skal fortelle at jeg har brukt dagen på å game i Rådhuset, ler hun.

Bra å være med i tiden

Mesterskapet har som mål å bidra til å redusere teknologisk utenforskap blant eldre, og kanskje lokke seniorer ut av komfortsonen for å få folk til å prøve noe nytt.

– Det er veldig gøy å henge med på det som skjer, å lære noe som er i tiden, sier Johannesen.

Jens Johannesen (77) er aktiv på Grünerløkka flerbrukshus. Både som Sterk og stødig-instruktør, og med i dataklubben og sjakkklubben. Han er klar for å ta gaminga videre blant seniorene.

Ønsker flere generasjonsmøter

Begge to er levende opptatt av gode generasjonsmøter.

– Det er jo så mye ressurser som kan brukes hos oss. Ta for eksempel lekselesegruppene. Vi er mange som har masse kompetanse å bidra med, forteller Thune.

Fornøyd byråd

Byråd Robert Steen ser entusiasme, glede, energi og lekenhet under seniorgamingen i Rådhuset.

Byråd Robert Steen er initativtaker til seniorgaming i Oslo kommune.

– Det jeg ser hos de eldre som er her er entusiasme, glede, energi og lekenhet. Det er ekte livsgnist.

Steen er særlig opptatt av at han ønske å bekjempe ensomhet. Og han mener dette er et godt eksempel på noe som er sosialt, men også har større verdier.

– Det handler også om respekt. Samfunnet blir bare mer og mer digitalt. Mange eldre blir stående utenfor den digitale verden. Og det er ingen som tar det med inn der. Men her i dag var det ingen som var redde, de lekte seg inn i den digitale verden, forklarer Steen.

Parkinsonregisteret tar i mot pasientgenererte data

– Det er viktig å høre på pasientstemmen i dette arbeidet. Sånn det har fungert frem til nå har det vært vanskelig å jobbe raskt nok for å få dataene vi trenger, sier koordinator Eldbjørg Fiske til Dagens Medisin.

Norsk Parkinsonregister og biobank skal overvåke helsetilbudet, bidra til kvalitetsforbedring av tjenestene som gis til pasienter med parkinson.

– Derfor tenkte vi at det må være mulig å bruke det engasjementet, slik at pasientene kan delta og data kan komme på initiativ fra dem selv, i stedet for å gå veien via poliklinikkene. Dette vil også være med å øke tilslutningen av pasienter til registeret, forteller Fiske.

Les mer om dette i Dagens medisin.

Jeg elsker kommunen!

Aldri før har jeg vært i en mer kompleks organisasjon enn kommuner. Bredden på tjenestene er ekstrem, mens høyden fra kommunedirektør og ordføreren og opp til innbyggerne er ultrakort.

Her er en liten statusmelding fra kommunen!

Innbyggerne elsker å bo i kommune ❤️

Det viser seg at absolutt alle bor i en kommune. Og de liker det så godt at de gjør det stadig lengre. Særlig er det pensjonistlivet i kommunen som har den største veksten. Pensjonistene har generasjonsvennlige dager, og passer på både barnebarn og bidrar til nærmiljøet. Stadig flere pensjonister er med i likepersongrupper, der de utveksler mestringserfaringer.

Det er naturligvis også noen utfordringer med lange liv i kommunen 😱. Velferd og helsevesen gjør at folk lever med mer sammensatte utfordringer og sykdommer. Det er også mange som blir ensomme, og føler utenforskap. Og for å få hjelp, så kreves helsekompetanse. EDB-en kan også være litt humørsyk, og det er ikke bare-bare å finne fram.

Det er alltid jobb til deg i en kommune 🤗

Hvis du er sykepleier eller fastlege, vel og merke. Og mange andre yrker. Kommuner elsker arbeidstakere, og selv om det er travelt, så finnes det ingen bedre steder å bruke hele din kompetanse 🧑🌾. Tilliten fra ledere er høy, og ikke minst er den i vekst, så lenge du er grei med innbyggerne du jobber for.

Nå er det ikke fritt for utfordringer å være ansatt i kommunen heller 😢. Oppgavene øker stadig i både antall og omfang. Forventningene fra innbyggerne øker, også til tilstedeværelse i alle kanaler, særlig de digitale 💻. Kvaliteten på tjenestene bare øker og øker, og summen av kompeksitet er svært høy.

Kommunen skapes av de som bor der 🏡

Innbyggerne elsker å gjøre kommunen enda bedre. Det gjør de med å ringe, stemme, delta i politikken og diskutere seg i mellom 📢. De har ofte ingenting i mot å ringe inn et forbedringsforslag heller. Denne nærheten mellom alle i kommunen er kommunens gull 🥇. Tjenestetilbudet er utviklet over mange år, for å sikre alle tjenester som ikke andre tar seg av.

Komplekse og helhetlig tjenester er derimot ikke gratis 💰. Tjenesten øker stadig i omfang, mens pengesekken ikke alltid vokser i samme tempo. Og det krever både folk og kompetanse å holde hjulene i gang. Ikke minst, man må finne en måte å prioritere hva man skal drive på med.

Samfunnet, det er oss kommunene 🌎

Naboene lager seg små samfunn, og de sørger for å lage seg gode nærmiljøer. Samfunnene skjønner at de må være tilgjengelig for alle 🧑🦽. Og at det viktigste for et samfunn er å overleve. Bærekraft er ikke bare miljø, men også sosialt og økonomisk.

Våre samfunn utsettes nå for store utfordringer🦾. Noen av de største er at vi har innbyggere med stadig større behov for velferdstjenester. I tillegg er det en lavere andel av befolkning i arbeidslivet, og den sosiale ulikheten ser ut til å øke.

Oppsummert, så er dette en slags figur over livet i kommunen:

Oppsummering av muligheter og utfordringer i kommunen.