Vi trenger et ensomhetsskaderåd!

I dag, på verdensdagen for psykisk helse, så foreslår jeg at vi etablerer statens ensomhetsskaderåd!

Ensomhet er noe som angår oss alle. Og det er noe som vi alle kan jobbe for å bekjempe. Vi kan alle være mer oppmerksomme på menneskene rundt oss, vise omsorg og empati, og inkludere andre i våre fellesskap!

Hverdagsglede

Selv små handlinger kan gjøre en stor forskjell, som å invitere noen på en kopp kaffe, ta seg tid til å lytte og delta i frivillig arbeid. Rådet for psykiske helse gir deg fem enkle grep for en bedre psykisk helse:

  1. Vær oppmerksom
  2. Vær aktiv
  3. Fortsett å lære
  4. Knytt bånd
  5. Gi

Rådene er superfine, og trenger ikke være vanskelige. Et lite smil tar ikke tid, og en liten prat kan utgjøre en stor forskjell!

Statens ensomhetsskaderåd

For over 50 år siden ble statens tobakkskaderåd opprettet. Tobakk var på den tiden en av de største helseutfordringene i samfunnet.

I dag er verdensdagen for psykisk helse! Psykisk helse har uendelig mange aspekter i seg, men det å være i et fellesskap er noe som mange savner.

Ensomhet kan ha alvorlige konsekvenser for helsen og trivselen til de som lider av det. Den amerikanske folkehelseorganisasjonen CDC viser at ensomhet øker risikoen for hjertesykdom og slag, demens, type 2 diabetes, depresjon og angst, avhengighet, selvmordsrisiko og selvskading.

Statens ensomhetsskaderåd kan opprettes.i dag.

Rådet kan ha som mål å bekjempe ensomhet og fremme sosialt samhold. Rådet skal jobbe for å skape et mer inkluderende samfunn.

Rådet skal gi en kollektiv bevissthet om at ensomhet har alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser. Og skape en felles innsats for å jobbe med at innbyggere, bygninger og nabolag har innebygd inkludering. Ingen burde trenge å være ufrivillig ensom.

Sammen kan vi skape et mer inkluderende og sosialt samfunn med en nullvisjon for ufrivillig ensomhet.

Fornøyde innbyggere og helsepersonell ser gevinster med digital hjemmeoppfølgning

Hjemme sitter stadig flere pasienter å registrerer symptomer og målinger, og deler med helsepersonell. Digital hjemmeoppfølgning er kommet for å bli.

Bodø kommune ser gevinster av å følge opp pasientene digitalt. I en fullsatt sal delte erfaringene fra den daglige driften med digital hjemmeoppfølgning. Vibeke Tellmann jobber som prosjektleder og rådgiver i Bodø kommunes forvaltning og utviklingsteam for eHelse (ForUT).

– Hele tida har vi vært opptatt av at dette ikke er en tjeneste for nye grupper. Dette er i stedet for, eller et supplement til de ordinære tjenestene, sa Tellmann til deltakerne.

Litt tidligere på dagen hadde helseminister Ingvild Kjerkhol åpnet konferansen med å oppfordre de vel 1400 deltakerne til å se til Bodø.

Helsehjelpa hjelper til

Bodø kommune har etablert Helsehjelpa der helsepersonell tar i mot symptomer og målinger fra innbyggerne. De tilbyr også telefon- og videosamtaler og sender meldinger med innbyggerne.

– Vår behandling baserer seg på en egenbehandlingsplan, der vi lager en plan sammen med innbygger for hva han skal gjøre når han er i grønn, gul og rød sone.

Helsehjelpa følger i dag opp 100 pasienter, de fleste innbyggerne har minst en av disse problemstillingene:

  • KOLS
  • Kreft
  • Diabetes
  • Hjertesvikt
  • Psykisk helse

EHIN 2022 hadde naturligvis en egen sesjon om digital hjemmeoppfølgning. Digital hjemmeoppfølgning er teknologi som gjør det mulig for pasienten å følge helsen tettere i eget hjem. Gjennom spørreskjemaer og måleapparater som kobles til, så kan pasienten dele informasjon om symptomer og målinger med helsepersonell.

Trenger trygge overganger

Merete Johansen fra Nordlandssykehuset delte også sine erfaringer fra Nordlandssykehuset sin side.

– Utfordringen som alle her snakker om, er overganger. Og da må vi være trygge på oppfølgningen når pasienten skal passes på hjemme, sier Johansen.

For Bodø kommune brukes digital hjemmeoppfølgning med fastleger, hjemmebaserte tjenester og sykehuset.

Tror på flere gevinster

Teknologien utvikles stadig, og det gjør også bruken av teknologien. Leverandøren Tellu var helt sikker på det vil komme flere gevinster etter hvert som løsningene videreutvikles.

– Hvis vi gjør dette på riktig måte, så er vi helt sikre på at det vil komme flere både kvantitative og kvalitative gevinster, fortalte Karin Snygna. Snygna er produktansvarlig for Digital hjemmeoppfølging hos leverandøren Tellu.

Bygger digital tjenestetrapp

Velfungerende helsefellsskap er viktige for å lykkes med digital hjemmeoppfølgning. Og ikke minst at man gir riktig tjeneste til pasientene.

Prosjektleder i Agder-regionen Christine Widding Kaspersen presenterte også en omsorgstrapp med digitale helsetjenester.

Digital omsorgstrapp som viser at digitale tjenester kan trappes gradvis opp med pasientens behov.

Les mer

Helseministeren ønsker sterkere kommunalt fokus på e-helse

Nå er det slutt på de store statlige prosjektene, det skal skje mer i kommunene. Helseministeren skryter av Bodø-miljøet og sier det er bare er å slå seg løs slik som Bodø gjør.

Helseministeren åpnet tirsdag 8. november 2022 helsekonferansen EHIN. EHIN har over 1400 deltakere, både fra Norge og utlandet.

– Vi skal styrke kommunenes evne til å etablere gode journalløsninger, stimulere til bruk av velferdsteknologi, og bidra til samhandling mellom kommuner og helseforetak.

Skryter av Bodø-miljøet

Statsråden startet innlegget sitt med å fortelle om Linken eHelselab i Bodø. Statsråden var på besøk der i september. Her tester Bodø kommune, sykehus og industri nye medtek-løsninger sammen.

– Bodø kommune, Nordlandssykehuset og de andre aktørene viser vei. Det er fantastisk å se initiativene, engasjementet og skaperånden.

– Bodø er en nasjonal hub for e-helse

Bodø kommune og Nordlandssykehuset samarbeider godt om innovasjon. Og kommunen ønsker gå foran for gode løsninger for innbyggerene.

– Dere trenger dere ikke å få godkjent-stempel fra meg for å bli nasjonal hub for e-helse. Jeg sier som jeg sa da – det er dere allerede!

Helseministeren pekte på samhandling, og hadde kanskje også med en trøndersk referanse til byens fotballag

– Fordi dere har tatt på den gule ledertrøya og gjort egne grep for å sikre bedre flyt og samhandling i egen helsetjeneste. Det viser vei for andre kommuner – og for andre sektorer, sa Kjerkhol.

Gadd ikke rullatorløp, mer moro å game

– Tidligere var det jo bare rullatorløp man kunne være med på, men det er jo mye mer morsomt å game. Jeg var ikke helt klar for rullator enda, sier Marie Thune.

Hun er en av seniorene som har brukt uka til å game. Og torsdag 29. september møttes de til Rocket League-finale i Oslo rådhus.

I en alder av 71 år, har Marie Thune startet å spille Rocket League.

Nå gleder hun seg til å komme hjem for å ringe barnebarna.

– Barnebarna kommer aldri til å tro meg, når jeg skal fortelle at jeg har brukt dagen på å game i Rådhuset, ler hun.

Bra å være med i tiden

Mesterskapet har som mål å bidra til å redusere teknologisk utenforskap blant eldre, og kanskje lokke seniorer ut av komfortsonen for å få folk til å prøve noe nytt.

– Det er veldig gøy å henge med på det som skjer, å lære noe som er i tiden, sier Johannesen.

Jens Johannesen (77) er aktiv på Grünerløkka flerbrukshus. Både som Sterk og stødig-instruktør, og med i dataklubben og sjakkklubben. Han er klar for å ta gaminga videre blant seniorene.

Ønsker flere generasjonsmøter

Begge to er levende opptatt av gode generasjonsmøter.

– Det er jo så mye ressurser som kan brukes hos oss. Ta for eksempel lekselesegruppene. Vi er mange som har masse kompetanse å bidra med, forteller Thune.

Fornøyd byråd

Byråd Robert Steen ser entusiasme, glede, energi og lekenhet under seniorgamingen i Rådhuset.

Byråd Robert Steen er initativtaker til seniorgaming i Oslo kommune.

– Det jeg ser hos de eldre som er her er entusiasme, glede, energi og lekenhet. Det er ekte livsgnist.

Steen er særlig opptatt av at han ønske å bekjempe ensomhet. Og han mener dette er et godt eksempel på noe som er sosialt, men også har større verdier.

– Det handler også om respekt. Samfunnet blir bare mer og mer digitalt. Mange eldre blir stående utenfor den digitale verden. Og det er ingen som tar det med inn der. Men her i dag var det ingen som var redde, de lekte seg inn i den digitale verden, forklarer Steen.

Parkinsonregisteret tar i mot pasientgenererte data

– Det er viktig å høre på pasientstemmen i dette arbeidet. Sånn det har fungert frem til nå har det vært vanskelig å jobbe raskt nok for å få dataene vi trenger, sier koordinator Eldbjørg Fiske til Dagens Medisin.

Norsk Parkinsonregister og biobank skal overvåke helsetilbudet, bidra til kvalitetsforbedring av tjenestene som gis til pasienter med parkinson.

– Derfor tenkte vi at det må være mulig å bruke det engasjementet, slik at pasientene kan delta og data kan komme på initiativ fra dem selv, i stedet for å gå veien via poliklinikkene. Dette vil også være med å øke tilslutningen av pasienter til registeret, forteller Fiske.

Les mer om dette i Dagens medisin.

Jeg elsker kommunen!

Aldri før har jeg vært i en mer kompleks organisasjon enn kommuner. Bredden på tjenestene er ekstrem, mens høyden fra kommunedirektør og ordføreren og opp til innbyggerne er ultrakort.

Her er en liten statusmelding fra kommunen!

Innbyggerne elsker å bo i kommune ❤️

Det viser seg at absolutt alle bor i en kommune. Og de liker det så godt at de gjør det stadig lengre. Særlig er det pensjonistlivet i kommunen som har den største veksten. Pensjonistene har generasjonsvennlige dager, og passer på både barnebarn og bidrar til nærmiljøet. Stadig flere pensjonister er med i likepersongrupper, der de utveksler mestringserfaringer.

Det er naturligvis også noen utfordringer med lange liv i kommunen 😱. Velferd og helsevesen gjør at folk lever med mer sammensatte utfordringer og sykdommer. Det er også mange som blir ensomme, og føler utenforskap. Og for å få hjelp, så kreves helsekompetanse. EDB-en kan også være litt humørsyk, og det er ikke bare-bare å finne fram.

Det er alltid jobb til deg i en kommune 🤗

Hvis du er sykepleier eller fastlege, vel og merke. Og mange andre yrker. Kommuner elsker arbeidstakere, og selv om det er travelt, så finnes det ingen bedre steder å bruke hele din kompetanse 🧑🌾. Tilliten fra ledere er høy, og ikke minst er den i vekst, så lenge du er grei med innbyggerne du jobber for.

Nå er det ikke fritt for utfordringer å være ansatt i kommunen heller 😢. Oppgavene øker stadig i både antall og omfang. Forventningene fra innbyggerne øker, også til tilstedeværelse i alle kanaler, særlig de digitale 💻. Kvaliteten på tjenestene bare øker og øker, og summen av kompeksitet er svært høy.

Kommunen skapes av de som bor der 🏡

Innbyggerne elsker å gjøre kommunen enda bedre. Det gjør de med å ringe, stemme, delta i politikken og diskutere seg i mellom 📢. De har ofte ingenting i mot å ringe inn et forbedringsforslag heller. Denne nærheten mellom alle i kommunen er kommunens gull 🥇. Tjenestetilbudet er utviklet over mange år, for å sikre alle tjenester som ikke andre tar seg av.

Komplekse og helhetlig tjenester er derimot ikke gratis 💰. Tjenesten øker stadig i omfang, mens pengesekken ikke alltid vokser i samme tempo. Og det krever både folk og kompetanse å holde hjulene i gang. Ikke minst, man må finne en måte å prioritere hva man skal drive på med.

Samfunnet, det er oss kommunene 🌎

Naboene lager seg små samfunn, og de sørger for å lage seg gode nærmiljøer. Samfunnene skjønner at de må være tilgjengelig for alle 🧑🦽. Og at det viktigste for et samfunn er å overleve. Bærekraft er ikke bare miljø, men også sosialt og økonomisk.

Våre samfunn utsettes nå for store utfordringer🦾. Noen av de største er at vi har innbyggere med stadig større behov for velferdstjenester. I tillegg er det en lavere andel av befolkning i arbeidslivet, og den sosiale ulikheten ser ut til å øke.

Oppsummert, så er dette en slags figur over livet i kommunen:

Oppsummering av muligheter og utfordringer i kommunen.

Gi noen en helt spesiell gave i dag! Gi dem litt tid, sier helseministeren

Det kan gå litt travelt for noen og enhver. Litt tid, kan gjøre samfunnet vårt litt varmere mener helseministeren på verdensdagen for psykisk helse.

Å bli sett og hørt er viktig for alle mennesker, og ministeren mener vi bør ta oss tid til å se opp fra telefonen, og bort fra prestasjonene.

Her er helseminister Bent Høies appell til det norske folk på verdensdagen for psykisk helse.

– Kjære alle sammen!
Noen av oss føler at vi har for liten tid.
Vi står opp tidlig og legger oss sent for å utnytte mest mulig av døgnets minutter og timer.
Vi stresser med prestasjonene og telefonene.
Vi sluker maten og salaten.
Vi løper på butikken og vi løper etter trikken.
Noen av oss føler at vi har for mye tid.
Vi står opp sent og legger oss tidlig for å bruke opp mest mulig av døgnets minutter og timer.
Vi stresser ikke med verken prestasjoner eller telefoner.
Vi bruker lang tid på maten og salaten.
Vi går sakte til butikken og tar alltid neste trikken.
I dag er det verdensdagen for psykisk helse.
Årets tema er å gi hverandre tid.
Tid er en helt spesiell gave.
Du kan ikke gjemme den bakerst i skapet og gi den til skolens loppemarked neste vår.
Du kan ikke bytte den i drillen du drømmer om eller genseren du ønsker deg.
Du kan ikke pakke den inn og gi den til naboen som fyller femti neste uke.
Når noen gir deg tid – må du gi tid tilbake.
Der og da.
Her og nå.
Du må se opp fra telefonen og glemme prestasjonen.
Du må hilse over salaten og slå av en prat over maten.
Du må smile på butikken og stoppe opp på vei til trikken.
Når vi gir hverandre tid – gir vi hverandre oppmerksomhet. Vi ser og hører hverandre.
Å bli sett og hørt av andre mennesker gjør dagene lysere og lettere.
Å bli sett og hørt av andre mennesker gir bedre helse og bedre trivsel.
Så kjære venner.
Gi noen en helt spesiell gave i dag!
Gi dem litt tid.
Det har du tid til.

Bent Høie